Våren 1945 var det klart at krigen gikk mot slutten. Den 30. april begikk Hitler selvmord. Den 7. mai kapitulerte Tyskland betingelsesløst. Fredsbudskapet ble kunngjort over Oslo kringkaster 7. mai kl. 15.50. Dagen etter ble frigjøringsdagen feiret i hele Europa.
I Steinkjer var forretningsmannen Arne Nordberg godt orientert om situasjonen ute i Europa. Han hadde gjemt unna radiomateriell, og lyttet i krigsårene jevnlig på nyhetene fra London. Det fortelles at han allerede sent på dagen 6. mai satte ut en kommode på brakketrappen, monterte på en radio, og satte radioen på full styrke. Folk strømmet til, og jublet behersket over det de fikk høre. De ante at freden var nær forestående. Det var dristig å gi slik radioservice på forhånd, men det kom heldigvis ingen represalier verken fra nazimyndighetene eller fra tyskerne.
Det lå spenning i luften etter frigjøringen. Ville maktskiftet i Norge kunne foregå i fredelige former?
Odd Wist har fortalt at han var svært spent da han, 31 år gammel, sammen med kontorfullmektig Birger Jørstad i sine sivile klær gikk over Steinkjerbrua for å overta kontrollen over det daværende politikammeret i en brakke på Nordsia.
Odd Wist gikk rett på sak: ”God morgen, mitt navn er Odd Wist, og jeg er politimester i Inn-Trøndelag. Har noen av dere våpen?”. Våpnene ble samlet inn, og de planer som var lagt for maktovertagelsen ble iverksatt. Det hjalp godt at Birger Jørstad på sin kontorplass hadde en liste over pålitelige nordmenn. De som sto på listen var oppført som deltagere i et sangerstevne i Egge.
En av de første som meldte seg for politimester Odd Wist var den tyske kommandanten i Steinkjer. Han opptrådte meget korrekt: ”Vi skal holde oss i ro, og står til Deres disposisjon”.
Stort sett gikk det greit å opprettholde lov og orden.
Arrestasjoner av de mest fremtredende landssvikerne begynte straks. De ble ført til politikammeret i en brakke mellom Kongens gate og jernbanen på Nordsia. Det samlet seg mye folk i dette området, og det var tilløp til både hujing og piping etter hver som nazikoryfeene gikk spissrotgang gjennom folkemengden. Det utviklet seg likevel ikke til alvorligere episoder. Den snarrådige nye politimesteren fikk spredt folkemengden ved å slå luftalarm. Han innkalte deretter det sivile luftvern til å holde vakt.
Aldersheimen i ”Påssåby’n” (Wimpelmannsgården) hadde overlevd bombingen i 1940, og ble under krigen brukt som nazihovedkvarter. Den ene veggen var prydet med et stort solkors – Nasjonal Samlings hovedsymbol. Dette solkorset ble raskt og effektivt tatt ned og demontert av fem gymnasiaster allerede om kvelden om kvelden 7. mai. Og da frihetsjubelen brøt løs 8. mai, ble området nedenfor Aldersheimen samlingssted for en stor forsamling av glade Steinkjerborgere.
Aldri har 17. mai blitt feiret med større glede og oppslutning enn dette året. Følgende taktfaste rop fra deltagere i 17. mai-toget gjenlød gjennom hele byen: ”Vi er fri, vi er fri, fra det tyske tyranni”.
I 2020 er det 75 år siden de glade frigjøringsdagene i 1945. Vi hedrer alle som kjempet for Norge og vi må aldri glemme. Vi må verne om friheten vår og ta vare på hverandre.
Det er også med stor glede vi nå for første gang kan vise frem alle de unike bildene Albert Ranheimsæter fotograferte i Steinkjer 8. mai 1945 og de påfølgende dagene.
Albert Ranheimsæther var en ivrig amatørfotograf som gjerne dokumenterte dagliglivet. Bildesamlinget etter Ranheimsæter strekker seg fra tidlig 1900-tall til cirka 1948.
Her er bildene hans fra maidagene i Steinkjer 1945 (bildetekster er satt inn etter notater på noen av bildene) :
Tekst: Torbjørn Garberg (Eggevandring) og Lars Lilleby Macedo.