Bitter avskjed med soldatene

Oberst Andreas Wettres avskjedstale

Det norske folk har ikke villet ofre på vårt forsvar det som var nødvendig for å sikre landets nøytralitet – til tross for at Norge vel er lettere å forsvare enn kanskje noe annet land. Vi ser i dag resultatet av denne sørgelig innstilling.

Vårt fedreland er hærtatt land.

De tyske tropper har vist at de i løpet av noen dager med små styrker og meget ufullstendige midler – meget mindre enn vi har kunnet råde over – har satt våre flyplasser og kystfestninger i slik stand at selv Englands mektige flåte er maktesløs.

Vi kommer til å betale dyrt for hvad vi her har forsømt.

La oss håpe at vi en gang i fremtiden atter blir frie menn, og at vi da har lært at forsvarets forfall og landets forfall alle tider har gått hånd i hånd.

I dag står Trøndelag Dragonregiment nr. 3 for første – og kanskje siste – gang samlet omkring sin Standart.

For oss militære er det vel den tristeste begivenhet i vårt liv.

I en måned har vi vært i krig.

Kravene til disiplin og moral, humør og utholdenhet har vært meget store.

Det er det store lyspunkt i dag at Regimentet har vist å holde mål på disse felter.

Jeg vil takke dere alle for hvad dere har ydet. Jeg tror ikke noe regiment med så utilstrekkelig øvelse og så små forsvarsmidler mot fiendens fly, kanoner og øvrige våpen hadde kunnet klare påkjenningen bedre enn D.R.3 har gjort.

Jeg er ikke i tvil om at hadde vi fått ytterligere rimelig tid til utdannelse, tilstrekkelige våben og ammunisjon som var oss lovet av England, og en alliert som hadde støttet oss slik som vi hadde hatt grunn til å vente – og ikke bare gjort situasjonen vanskeligere for oss – så skulde vi ha hevdet oss i kampen mot en hvilken som helst fiende.

Da våpnene blev nedlagt, var Regimentet fullt beredt på å gå til kamp for atter å ta vårt land i besiddelse.

Men våre ansvarlige sjefer fant at efter at engelske og franske tropper uten varsel forlot landet, vilde en fortsettelse uten hjelp, med et par dagers ammunisjon, sviktende forsyninger og intet opnåelig mål å kjempe for, være uforsvarlig.

Vi opplever vel nå et av de mørkeste avsnitt i Norges historie.

Men jeg vil takke alt befal som med utrettelig omsorg har tatt sig av sine avdelinger under slit og kamp i denne måned, og alle soldater som med sin gode holdning har gjort at vi kan gå hjem med løftet panne i bevisstheten om at Trøndelag Dragonregiment nr. 3 har gått igjennom denne prøve med ære”.